Gjennom fordypningsemnet vårt har vi prøvd å finne hvordan kvinnens rolle i ekteskapet har endret seg fra 1800-tallet til 1970 i Norge. Vi har også sett på hvordan kvinnens rolle har vært gjennom tidene i forhold til Egypt i dag. For å finne ut dette har vi hatt fokus på bøkene ”Amtmannens Døtre” av Camilla Collett, ”Senere Lena” av Anne Karin Elstad, ”Naken i hijab” av Gunn Marit Nisja og Henrik Ibsens mest kjente stykke ”Et dukkehjem”. Vi valgte denne litteraturen da de allerede har fokus på kvinnens rolle i ekteskapet. Variablene vi har sett på er kvinnens rolle, mannens rolle og ekteskapet.

”Amtmannens døtre” og ”Et dukkehjem” er begge skrevet på 1800-tallet, hvor vi har sett at kvinnens rolle var å underkaste seg mannen sin. Kvinnen skulle også være hjemme og gjøre slik hun fikk beskjed om. Hun skulle ikke utdanne seg heller, dette var mannen sin oppgave. Hun ble gjerne sett på som en pyntegjenstand, som skulle være til for mannen, slik at han kunne vise henne frem som sitt trofe. Ansvar hadde hun ikke, verken økonomisk eller politisk. Mannen skulle forsørge familien og han hadde ellers ansvar for alt. En ting som opprettholdt denne rolleoppfatningen var barns oppdragelse på denne tiden.

Denne tradisjonelle kvinnerollen fant vi også i ”Senere Lena” som er skrevet ca. Hundre år senere. Med utgangspunkt i denne boka, hadde kvinnens rolle i ekteskapet ikke endret seg mye fra 1800-tallet til 1970 tallet. Kvinnen skulle fortsatt være hjemme, og arbeidet hennes var å være husmor. Selv om det på denne tiden var blitt mer vanlig for kvinner å ta utdannelse, var det mange som ble nektet å arbeide av ektefellene sine. Det var fremdeles slik at mannen skulle forsørge familien og være husets overhode. Det viktigeste med familien var at de framsto som skikkelige folk for resten av samfunnet. Om de hadde et godt forhold til hverandre og hadde det bra, var ikke like viktig.

Den største endringen for kvinnens rolle i ekteskapet skjedde i perioden fra 1970 til i dag. Vi har ikke med fakta om kvinnens rolle i ekteskapet i Norge i dag, men vi vet at i dag er det vanlig at jenter tar seg utdanning og får seg en god jobb. Det er heller ikke like vanlig i dag at kvinnene får tildelt den hjemmeværende husmorrollen. Kvinner i dag har også ansvar for økonomi, og det er gjerne mer kvinnene som tar seg av det meste praktiske og ikke lenger mennene. Dette gir en forandring også i mennenes rolle. I dag er det ofte slik at de lar kvinnen styre på. Ekteskapet i seg selv er ikke like låst som tidligere. Det er mye vanligere og ta ut skilsmisse, også for kvinner. Vi har allikevel tatt med boka ”Naken i hijab” som er skrevet fra nåtiden. Denne handler om kvinnens rolle i ekteskapet i Egypt. Her er kvinnerollen mye lik den tradisjonelle kvinnerollen fra 1800-tallet i Norge. Live blir underlagt mannen sin og er nødt til å gjøre slik hun får beskjed om. Hun har ingen frihet eller ansvar. Dermed ser vi at selv om kvinnerollen har utviklet seg positivt i Norge, men at det ikke er slik i alle land. Dette kan skyldes andre religioner, kulturer, tradisjoner og skikker. Grunnen til at vi tok med denne boka, var for å vise at i andre steder i verden har de fremdeles et slikt tradisjonelt kvinnesyn som de hadde i Norge på 1800-tallet.

Vi har dermed kommet frem til at kvinnens rolle i ekteskapet har utviklet seg i positiv retning i Norge. I dag i Norge er kvinnen mye mer likestilt mannen enn før. ”Naken i hijab” viser at det ikke er slik i alle land. Her er den tradisjonelle kvinnerollen tilstede i dag også. Selv om det er blitt mye bedre i Norge, er det fremdeles en lang vei å gå. Vi vet at kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn i dag også. Kvinner blir også gjerne diskriminert i jobbsammenhenger, og generelt i samfunnet er det fremdeles mange tradisjonelle meninger og syn som fortsatt står. Mange steder i verden i dag lever kvinner fremdeles i ett mannsdominert samfunn, hvor de har lite rettigheter. De har egne kvinneroller som allerede er satt dagen de blir født. Dette har vi sett i romanen ”Naken i hijab”.