”Amtmannens døtre” og ”Et dukkehjem” er to litterære verk som begge er skrevet på 1800-tallet. Begge tekstene handler om de tradisjonelle rollene til menn og kvinner innenfor et ekteskap, og hvordan samfunnet ser på kvinnens rolle i ekteskapet i Norge. Dette var et stort problem på denne tiden som mange ikke godtok. Derfor var det mange forfattere som valgte å skrive romaner eller skuespill basert på dette samfunnsproblemet. I denne teksten vil vi sammenligne Henrik Ibsen sitt stykke ”Et dukkehjem” med Camilla Collet sin roman ”Amtmannens døtre”. Hovedfokuset skal være på kvinnens rolle i ekteskapet på 1800-tallet. Vi vil også i tillegg til kvinnens rolle ta for oss mannens rolle og selve ekteskapet.

Det første vi skal se på er kvinnens rolle i de forskjellige verkene. I ”Amtmannens døtre” er Sofie hovedpersonen, mens hovedpersonen i ”Et dukkehjem” er Nora. Sofie var en del år yngre enn Nora, da Nora allerede var gift og hadde tre barn sammen med ektemannen sin, Torvald. Sofie bodde sammen med foreldrene sine, storebroren Edvard og storesøsteren Amalie på landet. Nora var svært glad i ektemannen sin, og hun var veldig god mot ham. Hun oppførte seg slik samfunnet forventet at hun skulle. Hun var hjemme og stelte med huset, lekte med barna og tok seg av handel. Sofie oppførte seg derimot helt annerledes. Hennes oppførsel ble ikke godtatt av familien eller samfunnet. Hun ble sett på som et vilt barn, som hadde mangel på kontroll. Mange ville kanskje kalle henne litt rebelsk. Nora var en kvinne som oppførte seg etter samfunnets forventinger, mens Sofie gjorde motsatt. Dette forandret seg for begge hovedpersonene i løpet av tekstene. Nora hadde en stor og dyster hemmelighet, som hun holdt for seg selv i en lengre periode. Denne hemmeligheten når til slutt Torvald. Hun hadde nemlig forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev. Selv om Nora gjorde dette for Torvald sin skyld, og for hans helse, ble han forbannet og kjeftet på henne som om hun var et lite barn. Torvald ville også sende henne vekk. Det eneste han tenkte på var hvordan dette ville påvirke ryktet hans. Ved at Torvald gjorde dette, innså Nora at han hadde makt over henne, og at han hersket over henne. Hun innså at hun ikke hadde fri vilje til å gjøre det hun ville, men at hun kun fikk gjøre det Torvald ville hun skulle gjøre. Hun innså også at kjærligheten hun hadde for ham, ikke var gjensidig. Dette førte til at Nora ikke vil leve sammen med Torvald lenger. Hun ville bli selvstendig, og hun ville finne seg selv. Dette var skandaløst, og dette gikk i mot forventingene fra samfunnet.

Sofie opplevde derimot at om hun fortalte de rundt seg om hvem hun ønsket å gifte seg med, ble hun sett ned på av samfunnet. En kvinne skulle nøye seg med det hun ble tilbudt, uansett om hun elsket mannen eller ei. Moren hennes var veldig streng på dette, og mente en kvinne skulle gi mannen alt han trengte, uansett om det var følelser involvert eller ikke. Disse følelsene kom med tiden, mente hun. Sofie var ikke enig i dette, og hun prøvde lenge å vise at hun ikke ville ta til takke for hvem som helst. Hun ville også, som Nora, være en selvstendig kvinne som fikk bestemme over seg selv og ta egne valg uten at dette skulle føre til problemer. Hennes eldre søstre ble begge giftet bort til menn de ikke elsket, og hun så hva dette hadde gjort med dem som personer. De hadde gått fra å være fulle av livsgnist og glede, til å bli bitre, forfalne og triste kvinner. Samtidig hørte hun også historier om hvordan kvinner som sto opp for seg selv, og ikke giftet seg med menn de ble utdelt, ble behandlet av de rundt seg. Dermed innså hun at det beste var å følge samfunnets forventninger, å gifte seg med en mann som blant annet foreldrene hadde valgt ut for henne. Foreldrene hadde mer kunnskap og visste bedre hva som var bra for Sofie, og de visste at denne mannen ville ta godt vare på henne og gi henne alt hun trengte. Dessuten, ville det også se bra ut for familien om Sofie giftet seg med denne mannen, prost Rein. Han var en eldre mann, veldig mye eldre enn Sofie, som var godt likt i samfunnet.

Hvordan piker ble oppdratt i perioden Sofie og Nora levde i påvirket hvordan deres liv ble. Oppdragelsen de fikk var nokså lik. Jentebarn på denne tiden ble tidlig tildelt rollen som husmor og kone. De skulle ikke ta seg en utdanning, de skulle gifte seg, få barn og være hjemme og stelle med hus. Jenter ble gjerne oppdratt til å la andre gå foran seg selv og ikke nærme seg mannsdominerte områder.

Vi skal nå se nærmere på mennenes rolle. Torvald var god mot Nora, han gav henne alt hun ville ha og trengte. Han var dermed ikke like god mot henne psykisk, da han indirekte hersket over henne, noe vi ser ved at han hadde navn på henne som ”lille lerkefugl”, ”dukke” og ”ekorn”. Dette var noe Nora ikke bevisst la merke til i starten av stykket, men noe hun oppdager senere. Kold derimot behandlet Sofie på en god måte, og ikke slik som de andre mennene behandlet kvinnene på denne tiden. Han respekterte henne og hjalp henne med å studere å få kunnskap om forskjellige ting i livet. Sofie sin ektemann, Prost Rein, er også god mot henne. Han behandler henne også med respekt, men har sine forventninger. Han bruker derimot ikke makten sin like mye som Torvald gjør i ”Et dukkehjem”.
 

Menns oppdragelse var annerledes enn jenters på denne tiden. Gutter skulle få seg en god utdanning og jobb med så høy status som mulig. De hadde dermed mange forbilder i yrkeslivet og hadde dermed mange muligheter. De skulle finne seg en kone og få barn som de skulle forsørge. Utover det var det ikke mye moral i oppdragelsen. Menn kunne for det meste gjøre som de ville i forhold til hvordan jenter ble oppdratt. Men slik mennene oppfører seg er jo en påvirkning av hvordan det forventes at ektemennene skal være.

Til slutt skal vi se på hvordan ekteskapene blir fremstilt i de to litterære verkene. Ekteskapet mellom Nora og Torvald er på mange måter ganske ulikt, men samtidig likt ekteskapet mellom Sofie og Prost Rein. Ulikheten er her maktforskjellen mellom mann og kone. Torvald bruker makten sin mye mer enn det Prost Rein gjør. Selv om Prost Rein behandler Sofie bedre enn det Torvald gjør med Nora, så er det fremdeles forventet at Sofie skal underkaste seg ektemannen sin. En annen ulikhet er at Sofie egentlig er forelsket i en annen mann, og at hun egentlig vil følge hjertet sitt å gifte seg med den hun virkelig elsker. Nora derimot har ikke hatt noen andre enn Torvald. Derfor tenker Nora det må være en stor kjærlighet mellom dem, som det egentlig ikke er. Iallfall ikke fra Torvald sin side. En annen ulikhet er hvordan romanene ender. Nora velger å forlate Torvald, slik at hun kan finne seg selv, og ikke minst for å kjempe for rettighetene sine. Sofie derimot gifter seg med Prost Rein, mot sin vilje. Hun vil egentlig gifte seg med Kold, som er hennes store kjærlighet. Dette ble ikke akseptert, verken av familien hennes eller samfunnet rundt. Sofie ender da opp i et ekteskap som hun ikke vil være i, og blir ulykkelig slik som søstrene sine.

Vi har nå sammenlignet Henrik Ibsen sitt stykke ”Et dukkehjem” med Camilla Collet sin roman ”Amtmannens døtre”. Vi har fokusert på hvordan kvinnene, mennene og selve ekteskapet var i de to litterære verkene. Vi har kommet frem til både ulikheter og likheter. Begge verkene ender dårlig, da Nora valgte å forlate sin familie, og Sofie var nødt til å gjøre noe hun innerst inne egentlig ikke ville. Forskjellen var at Nora tok en stor risk, og sto opp for seg selv som kvinne. Dette gjorde ikke Sofie. Hun valgte heller å følge normene og forventingene fra samfunnet. Hun valgte å underkaste seg mannen, og å legge bånd på sine egne følelser.