Amtmannens døtre
Utdrag fra Amtmannens døtre
Handlingen i boken foregår på landet på 1840 årene. Den første personen vi møter er Georg Kold, som har dratt til embetsfamilien Ramm for å bli huslærer. Der skal han undervise de to yngste barna, Edvard og Sofie. Familien har også flere barn, som er Amalie, Louise og Maria. De to sistnevnte har flyttet ut, og er giftet bort til menn de ikke elsker. Disse mennene var tidligere huslærere, noe Kold fant ut av rett før han reiste til Amtmannens gård.
Georg opplever det å være Edvards lærer som en ære, siden han var en ekstremt flittig elev. Det å være Sofies lærer derimot, var verre. Dette var en svært vanskelig oppgave. Sofie virket helt uinteressert, og når de ellers møttes i huset eller ute, stirret hun bare i en helt annen retning, eller ignorerte ham fullstendig. Selv om hun oppførte seg vanskelig og var vrang, var det noe med henne som Georg fant fascinerende og tiltrekkende. Dette kunne han ikke gjøre noe med, da Sofie var veldig ung, og spesielt ung i forskjell til Georg. Hennes søster Amalie derimot var på alder med ham, men hun falt ikke i smak hos Georg. De var to vidt forskjellige personer, og han fant henne lite interessant.
Etter en stund med undervisning av Kold, reiste Sofie til København for å bo hos en tante. Der var hun i ett par år, og da hun kom tilbake igjen var hun blitt totalt forandret. Utseende, holdningen og personligheten var helt annerledes enn før hun reiste. Hun var blitt mer moden og voksen, og ikke minst en vakker ung kvinne. Nå var hun også mer åpen og varm mot Kold, noe som førte til at han falt for henne.
Synsvinkelen i boka skifter ofte, noe som fører til at vi får se historien fra både Georg og Sofies perspektiv. Da Sofie kom hjem fra København, fikk vi vite mer fra hennes historie. Da får vi blant annet vite at grunnen til at hun var så fraværende i Kold sine leksjoner, var fordi hun ikke ville vise at hun egentlig var svært forelsket i ham. Sofie hadde mange gode og potensielle friere, og hun ble alltid bydd opp til dans da det var fest og ball. I følge hennes plikter og forventingene fra samfunnet, så skulle hun takke ja til de som bydde henne opp til dans. Dette gjorde ikke Sofie. Det var ofte hun stilte seg bakerst bak de andre kvinnene, slik at hun slapp å bli bydd opp. Hun ville nemlig selv velge hvem hun ville danse med.
Noe som skilte Kold fra andre menn, var at han tenkte annerledes om kvinner og deres rolle i samfunnet. Han ville ikke ta en kvinne til eie, slik som de fleste andre menn på den tiden ville. Han var opptatt av at kvinnene skulle behandles med respekt, og ikke som et objekt som skulle stå til tjeneste for dem. Han var også veldig opptatt av at kvinnen måtte være forelsket i ektefellen sin. Han var i mot ekteskap hvor kvinnen nærmest var tvunget til å gifte seg med mannen, bare fordi det ville stille foreldrene og familien i bra lys. Han mente det at hvis en kvinne ble giftet med en hun ikke elsket, ville dette gjøre henne ulykkelig resten av livet, og kvinnen ville til slutt miste all sin livsgnist og visne.
Kold og Sofie blir etter hvert veldig gode venner, og de utviklet et godt forhold til hverandre. I løpet av romanen oppsto det derimot mange misforståelser mellom de to. Disse misforståelsene førte til at forholdet deres gikk fra å være vennlig og romantisk, til å være mer bittert og fiendtlig. Sofie ble også giftet bort til en annen mann, som hun egentlig ikke ønsket å gifte seg med. Foreldrene hennes mente dette var det beste for henne, og at hun måtte tenke fornuft foran kjærlighet. Dermed ble det en ulykkelig slutt for både Kold og Sofie, med tanke på at de egentlig ville ha hverandre. På grunn av misforståelser og samfunnet ble det ikke slik.
Temaet i boken kan vi si er kjærlighet og kjønnsroller. Den handler om kvinner som blir undertrykt av mannen, og det bestemmes at de skal gifte seg ufrivillig med menn de egentlig ikke elsker. Boken gir et godt utrykk på hvordan det var å være kvinne på 18++ tallet. Det kommer frem at kvinner også hadde tanker om fremskritt, det å være selvstendig og ikke være bundet til en gammel skikk. Budskapet kan derfor være at kvinner skal ta mer stilling til hva de selv ønsker, og hva som faktisk skjer om de bare ”følger strømmen” slik som det er forventet av samfunnet at de skal gjøre.