”Et dukkehjem” er et stykke som er skrevet av Henrik Ibsen, som handler om kvinnens rolle i ekteskapet på 1850-tallet i Norge. Anne Karin sin roman ”Senere, Lena” handler også om kvinnens rolle i ekteskapet, men på 1950-tallet. I denne teksten skal jeg sammenligne Henrik Ibsen sitt stykke ”Et dukkehjem” med Anne Karin sin roman ”Senere, Lena”. Hovedfokuset skal være på kvinnens rolle i ekteskapet på 1800-tallet i Norge, i forhold til kvinnens rolle i ekteskapet på 1950-tallet. Jeg vil også i tillegg til kvinnens rolle ta for meg mannens rolle og selve ekteskapet.

Vi starter med å se på kvinnens rolle i de to litterære verkene. I begge verkene er hovedpersonen en kvinne: Nora i ”Et dukkehjem” og Lena i ”Senere, Lena”. Det finnes mange likheter mellom disse to kvinnene. Både Nora og Lena er stormene forelsket i ektemennene sine, og til å begynne med er forelskelsen så stor at den gjør dem blind. De er så forelsket at de ikke klarer å se hvor dårlig de egentlig blir behandlet av ektemennene sine. De tror begge de lever det perfekte liv, men i realiteten så gjør de ikke det. Nora levde på en tid hvor det var normalt at man ble giftet bort. Hun fikk altså ikke bestemme selv hvem hun ville gifte seg med. Hun levde også på en tid hvor kvinnene ikke fikk ta utdanning. Hun skulle være hjemme og stelle med hus og barn, men viktigest av alt; hun skulle tilfredsstille ektemannen sin. Nora er god mot ektemannen sin; Torvald. Hun var villig til å gjøre alt for han. Hun forfalsket til og med en underskrift på et lån slik at hun kunne hjelpe Torvald da han var syk. Dette finner Torvald ut av, noe som fører til en stor krangel mellom de to. Det er da Nora innser at kjærligheten hun har for ham ikke er gjensidig. Da går det opp for henne at hun hele tiden har vært et objekt for Torvald, en slags pyntegjenstand. Det eneste Torvald ville Nora skulle gjøre var å tilfredsstille ham, se bra ut og oppføre seg slik at samfunnet rundt dem tenkte godt om dem. Han var nemlig veldig opptatt av statusen han hadde fått i samfunnet, da han var blitt direktør i banken.

Slik er det også i ”Senere, Lena”. Lena er til å begynne med veldig forelsket i kjæresten sin, Kjell, som senere i romanen blir ektemannen hennes. Hun har kjent ham siden hun var en veldig ung pike, da Kjell var en kompis av broren hennes. Etter hvert som Lena blir gammel nok til å gå på dans får hun mer kontakt med Kjell, og de går på dans sammen. Etter en stund begynner Kjell å se på Lena som hans ”eiendel”. Samtidig flørter han også med andre jenter, men det betyr ikke at hun kan gjøre det samme. I motsetning til Nora, levde Lena på en tid hvor det var blitt litt mer normalt at kvinner fikk ta utdanning. Lena var en av de heldige som fikk fortsette på skolen og studere. Etter hvert blir hun mer oppmerksom på hva Kjell sier, og hvordan han er. Hun innser at han kan være nedlatende og direkte stygg mot henne. Han kaller henne ofte for en ”dum liten pike”, og sier stygge ting om utseende hennes, men forsvarer dette med å si ”men æ elske dæ forde”. Denne holdningen har Kjell mot henne gjennom hele ekteskapet. Det skjer derimot en endring i Lena. I begynnelsen av forholdet var hun forelsket men samtidig usikker. Etter hvert blir hun mer sikker på seg selv, og tar igjen når Kjell er frekk mot henne. Til å begynne med synes Kjell dette er morsomt, men etter ett par år når de blir eldre, og Lena får egne meninger, er det ikke så morsomt lenger. Han har gjennom ekteskapet tvunget henne til å ha sex flere ganger, og da har hun bare gitt etter. En gang brukte han vold mot henne da hun ikke gav etter, og etter dette skjer det en enda større endring i Lena. Hun begynner å bry seg mindre og mindre om hva Kjell mener og vil. Han ville at hun skulle være hjemme å stelle med hus og barn, og være en ordentlig husmor. Dette er noe hun nå ikke bryr seg om. Hun begynner derfor å bruke utdanningen sin, og starter å jobbe som lærer. Kjell vil til slutt at de skal flytte til Oslo, da han har fått tilbud om jobb der. Dette fører til at Lena velger å forlate ham.

Vi kan altså se at kvinnene på 1800-tallet og på 1950-tallet i Norge skulle være hjemmeværende å stelle med hus og barn. De skulle også tilfredsstille ektemennene sine, og være til pynt for dem. Den største likheten mellom Nora og Lena er at de begge finner ut hvordan de egentlig blir behandlet av ektemennene sine. De finner ut at de fortjener bedre, og de vil heller fokusere på seg selv og sine rettigheter som kvinner. Derfor bestemmer de seg begge for å forlate ektemennene sine.

Hvordan jentene ble oppdratt i tiden Nora levde på kan ha påvirket hvordan livet hennes ble. Det var ikke normalt å for kvinner å ta utdanning på 1800-tallet, noe som kan ha gjort at Nora ble mindre oppmerksom og hadde mangel på kunnskap på mange forskjellige områder i livet. Dette kan være en av grunnene til at det måtte en stor diskusjon til for at Nora innså hvordan Torvald faktisk behandlet henne. I tiden Lena levde på var det blitt mer normalt at kvinner tok utdanning, men dette var kun en formalitet. Kvinner skulle fremdeles ikke arbeide, selv om de hadde utdanning. De skulle som før være hjemme å stelle med hus og barn. Det at Lena fikk muligheten til å studere å gå på skole kan derimot ha gitt henne mer kunnskap og innsikt, slik at det ble lettere for henne å se hvordan Kjell faktisk behandlet henne gjennom ekteskapet og forholdet deres.

Vi kan også se at det er mange likheter mellom mennene i ekteskapet på 1800-tallet og 1970-tallet. Vi skal nå gå nærmere inn på mannens rolle. Både Torvald og Kjell har makten forholdene, og de er den dominante. Det var vanlig og naturlig på både 1800-tallet og 1950-tallet at ekteskapet skulle være på mannens premisser og ikke på kvinnens. Torvald og Kjell ser på ektefellene sine som pyntegjenstander, og de skal kun gjøre det de blir fortalt. Torvald bestemmer for eksempel hvor mye godteri Nora får spise og hvordan hun skal oppføre seg. Det samme gjelder ekteskapet til Kjell og Lena. Kjell er sjefen i huset, og Lena skal ha samme meninger som Kjell. Dersom hun ikke gjør det hun blir fortalt, blir hun kalt dum. Verken Nora eller Lena får bestemme noen ting selv. Det er enten ektefellene, eller familiene til ektefellene som bestemmer hva de skal gjøre. Torvald og Kjell er begge selvopptatte menn, og de er begge veldig opptatt av stoltheten og fasaden sin. Alt skal være perfekt, og ingen på utsiden skal se eller vite hvordan de egentlig har det. De tenker hele tiden på hva andre tenker om dem.

Oppdragelsen av gutter på 1800-tallet og 1950-tallet var i stor grad annerledes enn i dag. Gutter skulle få seg god utdannelse med høyest mulig status. De skulle så finne seg en kone og få barn. På 1800-tallet var det ofte foreldrene som bestemte hvilken jente gutten deres skulle gifte seg med. Det var ellers utover dette mye moral i oppdragelsen. Menn kunne nemlig gjøre som de ville i forhold til hvordan jentene ble oppdratt. Oppdragelsen til guttene gikk for det meste ut på disiplin. De hadde også mange forbilder i yrkeslivet og de hadde et hav av muligheter i livet.

Til slutt skal vi se på hvordan ekteskapet blir framstilt i de to litterære verkene. Ekteskapet mellom Nora og Torvald har mange likheter med ekteskapet til Lena og Kjell. Den største likheten er forholdet mellom kone og mann. Det er en stor maktforskjell mellom disse to rollene, hvor det er mannen som har makten. Mannen skal forsørge familien, han er overhodet i forholdet og familien og det er han som bestemmer hvordan alt skal være. Konene derimot skal være hjemme og stelle med hus og barn og ellers gjøre det de får beskjed om. De må også kle seg slik som mennene vil. Kjell ber blant annet Lena om å gå i kjoler og ikke bukser. En annen likhet er hvordan kvinnene ser på ekteskapet. I begynnelsen er de begge lykkelige, og ser på ektefellene sine som omtenksomme og gode. To store og drastiske hendelser endret dette synet for både Nora og Lena. For Nora var det da hun så reaksjonen til Torvald da han fant ut om forfalskningen hun hadde gjort. Da innså hun at Torvald sin kjærlighet for henne ikke var like stor som den hun hadde for han. For Lena var det da hun ble voldtatt. Dette visket ut all håp hun hadde om at de kunne tilbringe resten av livet sammen. Kvinnene gikk begge ut av ekteskapet med undertrykkelse.

Jeg har nå sammenlignet Henrik Ibsen sitt stykke ”Et dukkehjem” med Anne Karin Elstad sin roman ”Senere, Lena”. Jeg har fokusert på hvordan kvinnene, mennene og selve ekteskapet var i de to forskjellige verkene. Jeg kom fram til noen store likheter, men også ulikheter. Nora og Lena er ganske like, og de går begge gjennom store forandringer når det kommer til tankegangen i løpet av ekteskapet. De er begge ekstremt forelsket i begynnelsen, men innser etter hvert hvem mennene deres virkelig er, og velger derfor til slutt å forlate dem. Mennene er også utrolig like, og de er begge den dominante i forholdet. De er også begge to egoistiske og selvsentrerte. Begge verkene ender med at kvinnene velger å gå ut av ekteskapet, for å styrke seg selv som kvinne, og for å kjempe for rettighetene sine. Dette har vært med på å skape debatt i samfunnet, men har også ført til at kvinner verden rundt har blitt mer motiverte til å kjempe for rettighetene sine.